Hvordan unngå trøbbel når man låner penger til familie eller venner

Du har kanskje hørt om historier der noen av dine bekjente har lånt penger fra familiemedlemmer eller venner og det ikke har fungert veldig bra? Slike historier er dessverre mer regelen enn unntaket når store pengebeløp bytter hender blant mennesker i nære relasjoner.

Det kan være mange grunner til at slike lån skaper splid og udugelighet, men det finnes faktisk noen regler for å unngå å havne i en dårlig og ubehagelig situasjon. Nedenfor står det skissert en del regler for hvordan man på best mulig måte kan sikre seg at man ikke havner i klemma når man låner penger mellom venner og/eller familiemedlemmer.

1. Formalisering

Lån mellom venner og familie har en stygg tendens til å være uformell og ”åpent”. Det er lett å si til en man kjenner godt at ”du betaler tilbake når du har fått penger”. Men det er ikke like lett å begynne å purre på nedbetalingen når man ser at lånet står ubetalt i mer enn seks måneder. Slike samtaler er nemlig veldig ubehagelige å ta med noen man kjenner godt.

Långiver vet ikke når han eller hun kan forvente å få pengene tilbakebetalt og låntaker vet ikke når vedkommende skal begynne å betale tilbake. Dette etterlater begge parter i limbo, og stiller ingen forventninger til noen av dem. Det er som regel først når långiver er i en presset situasjon og trenger penger kjapt at man søker etter en løsning – og i de tilfellene er det ikke alltid at låntaker kan tilbakebetale på kort varsel. Slikt kan skape konflikter og splittelse.

Hvordan løser man dette?

Hvis du absolutt skal låne penger til en venn eller et familiemedlem bør du alltid skrive ned på et papir følgende:

1. Lånets beløp.
2. Tidsplanen for når lånet skal betales tilbake (avdrag).
3. Eventuelle renter eller godtgjørelser til långiver.
4. Begge parters signatur.

Det du da har formet er faktisk en formell kontrakt. Ingen grunn til å verken bruke penger på advokatutgifter eller særlig tid på å finne ut hvordan slike kontrakter skrives mellom privatpersoner. Gjør det enkelt. Det finnes også ulike maler på nett som kan brukes.

2. Lånet prioriteres ikke

Sannsynligheten for at låntaker også vil ha andre økonomiske forpliktelser i løpet av nedbetalingsperioden er ganske stor. Alle myndige personer i Norge har som regel en serie av faste kostnader som skal betales hver måned, og det er ofte slik at økonomien fra måned til måned varierer basert på hvor store de personlige variable kostnadene er. Og hvis man ligger litt på etterskudd med enkelte betalinger vil man bli tvunget til å velge mellom nedbetaling av disse kravene eller lånet man har fått fra en venn/et familiemedlem. Da er det kanskje også fullt forståelig at de aller fleste heller vil betale for kreditorene som har myndighet til å gi deg betalingsanmerkninger og slå deg personlig konkurs?

Problemet er altså at nære relasjoner kan brukes som en ”hvilepute” når det kommer til tilbakebetaling. Låntakeren vil ikke få noen konsekvenser for ikke å tilbakebetale lånet i form av høyere rente, betalingsanmerkninger eller et dårlig forhold til banken. Og hvis man ikke kan gå inn og straffe sen betaling, så skorter det også noen ganger på betalingsvilligheten til den som har mottatt det personlige lånet.

Hvordan løser man dette?

Snakk med låntaker og la han eller henne vite at det er viktig å prioritere dette lånet. Vis til tilbakebetalingsfristen i kontrakten for å unngå misforståelser.

3. Det er vanskelig å be om å få pengene tilbakebetalt

Det kan være vanskelig å be om tilbakebetaling av et lån fra en venn eller et familiemedlem. En bank vil aldri bry seg om verken følelser eller om personen har en spesielt vanskelig privatøkonomisk situasjon, men dette endrer seg når man låner til noen man kjenner. Nordmenn har ofte en veldig konfliktsky personlighet, noe som gjør det enda verre for mange å ”plage” en venn med å få sine penger tilbake.

Hvordan løser man situasjonen?

En vennlig påminnelse per SMS eller Facebook skader ingen. Hvis du ønsker å gå forsiktig frem kan det være lurt å kommunisere elektronisk eller skriftlig via telefon for å unngå at låntaker ser på det som et ”angrep”. Vær hyggelig og litt bestemt i tonen. Diskusjonen skal være enkel og presis, men ikke truende.

4. Låntakeren kan be om mer penger

Visste du at forbruksbankene bruker mesteparten av deres markedsføringsbudsjett rettet mot kunder som tidligere også har tatt opp forbrukslån eller søkt om kredittkort? Eller lurer du kanskje på hvorfor de gjør det?

Folk som har tatt opp lån tidligere vil ha mye større sannsynlighet for å ta opp lignende lån igjen (statistisk sett). Vær derfor klar på at dette lånet er en engangshendelse og at det ikke automatisk kvalifiserer låntaker til å spørre om penger på et senere tidspunkt.

Vil du ha et godt tips for å unngå dette?

Til tross for at du kanskje skulle ha en litt bedre inntekt enn dine familiemedlemmer og i din vennekrets, så bør du aldri opptre som en bank. Ikke la folk komme til deg og spørre deg om penger uten at de har en uhyre god grunn til det.

5. ”Opportunity cost”?

Begrepet stammer fra klassisk økonomisk teori og blir definert gjennom spørsmålet: ”Hvis du ikke låner ut disse pengene, hva kunne de så bli brukt til?”.

Etter all sannsynlighet vil det ikke bli betalt noe særlig rente på et slikt lån, noe som i realiteten betyr at du ville tjent mer på å investere pengene i andre prosjekter. Med andre ord: vær hyggelig og snill mot andre, men i lengden bør du aldri la slike lån komme i veien for å tjene noen ekstra kroner.